fredag 21. mars 2014

Eventyrlige toppturer på randonee - Vang i Valdres

Forrige helg hørte mange bønder mystiske, skjærende skrik i Hensfjellet i Vang i Valdres. Fra Haukeberg og Måneberg skar grufulle skrik gjennom marg og bein. Barn og eldre holder seg nå innendørs, og øvrigheta har satt inn store styrker av frivillige for å avdekke hva skrikene kan skyldes. Det er en trykket stemning i bygda; folk tør knapt gå over i fjøset. Vi håper å kunne bidra til å oppklare dette mysteriet slik at bygdelivet kan gå tilbake til normalen.




Uoppdaget randonee-eldorado i Jotunheimens forgård
Vi inviterte Fjellsportgruppa i Storebrand til Vang på en eventyrlig toppturhelg i et uoppdaget eldorado i Jotunheimens forgård. Målet var 2-3 nydelige toppturer i et av de flotteste randonee-terreng Norge har å by på. Tretten forventningsfulle deltakere møtte opp torsdag kveld på middelaldergården Sørre Hemsing. De heldigste ble innkvartert i gamlestøga fra 1600-tallet. Single, fleksible unge menn med godt lynne og utpregede sosiale gener ble utplassert på kvisten over pølsetørkeriet til Berit og Arne Nefstad.
Klare for tur utenfor Sørre Hemsing middelaldergård








Fredag er det klart for første topptur. Følget spenner ski på beina og runder hjørnet av lafte-bua. Nesen følges rett opp bakken, over jorder og beitemark mot Måneberg. Bamse Brakar fører an. Han har utforsket området nøye på forhånd og vet hva som venter der oppe i høyden. Spente, intetanende sjeler lister seg på rekke og rad forbi rødmalte låver over snødekte jorder. De ser seg vaktsomt omkring: «Blir vi observert?»
 

Oppover bakkene mellom fine gårder



Det ser ut til at alle innfødte holder seg innendørs, og følget glir stille inn i fjellbjørkeskogen mellom store fonner og dype elvegjel. Nå er det bare oss og fjellet. Sivilisasjonen er et tilbakelagt stadium. Pulsen øker og overflødige ulltrøyer røskes av. Eventyret er i gang!


Glupen på Hensfjellet

Etter de første 500 høydemeterne ved Måneberg er ikke sikten lenger hva den var. Terrenget er bratt, så Bamse Brakar dreier sporet ut mot Hensåne (les: Henselva) der skredfaren er liten. 


Ruta til topps -"sånn omtrentlig"...



Hensåne følges opp til den store «lunsjsteinen» på 1350 meter. Herfra bærer det videre opp til Glupen - en nydelig topp som har «kilt» seg fast mellom Møsåkerkampen og Mjellknapp. 


På toppen av Glupen ovenfor Hensfjellet





Vi tar bilder på toppen og det blåser. Ingen vits i å stå for lenge. Vi kaster oss utfor, og Henrik suser av gårde med et frydefullt glis i ansiktet. Sikten er dårligere, det snør, men det kiler herlig i magen.



Henrik Wold Nilsen kaster seg utfor Glupen. Ca 900 meter med nedkjøring til Sørre Hemsing venter... 


Nedover er det overraskende godt føre ned Hensfjellet. Det er «hardt stuegulv» - nesten som å kjøre i bakke, og noen skavler innimellom. Vi trekker ned mot Haukeberg på sørøst-siden og deretter over på vestsiden. Her det bratt og noe skredfare, så vi kjører en og en ned. Vel nede i fjellbjørkeskogen får vi finfin kjøring og deretter variert terreng helt ned til tunet på Sørre Hemsing. Natt til lørdag kommer det 15 cm nysnø og optimismen er stor for morgendagen selv om det meldes stiv kuling…


Finfin kjøring ned Hensfjellet mot Hugasyn med Grindane i bakgrunnen




















Belgjen på Slettefjell

Lørdag morgen går vi fra bommen ved Slettefjellveien. Her møter vi en fin flokk lokale randonee-kjørere med Erlend Eggen og Hallgrim Rogn i spissen.


Ved hytta vår



Følget på nesten 20 personer går oppover mot stølen vår i Ryssndalen. Det føyker og blåser godt, men Nila (5) hygger seg i pulken og gleder seg til å være på hytta med Trond (Bjørns bror) og 6 trekkhunder. Etter en time kommer vi frem til stølen og tar en rask vurdering av forholdene før vi bestemmer oss for å gå videre. Vi hører at Birken er avlyst og ser Nila ta tak i hunden Mårsi for ikke å blåse overende.

Vi tusler oppover. En fjellsportgruppe lar seg ikke stoppe av litt vær! Det bærer opp til Sandhorn og så til Belgen (ca 1250 m). Selv om det blåser stiv kuling er det nesten vindstille i Belgen. 


Kos i Belgjen (foto: Tom Eriksen)



I Belgjen tar vi en fortjent matbit før vi snur pga. dårlig sikt lenger oppe. Bedre å kjøre to ganger i skogen enn å virre rundt i tåka. Vi nyter morsom nedfart til Gilen selv om det er en del skavler.


Ned mot hytta og Gilen - reine slalombakken :-)





Hyl ved Måneberg 
Nede ved Ryssna tar vi på feller og går opp gjennom skogen og inn i «halfpipen». Denne følges bort til Hensåne. Siden sikten er dårlig så går vi ikke lenger opp, men tar av feller og kjører nedover mot Sørre Hemsing. Første del er ikke så god å kjøre, men når vi nærmer oss Måneberg så blir det så nydelig pudder at Henrik suser av gårde i reinspikka ekstase. Dette medfører at følget ledes på avveie og havner lengre ned enn planlagt i ganske tett skog. Det går greit å kjøre, men det blir som å kjøre i en slalomløype med trær som porter. 


Opp "halfpipen" mot Hensåne fra Gilen



Det går et lite støkk gjennom meg når jeg hører et hyl bak i skogen. Er det noen som har kræsja i et tre? Neida, alle kommer kjørende pent og pyntelig. Litt senere skjer det samme igjen, og da ser jeg at det er Lars som kommer hoppende nedover med stort glis og adrenalin til ørene. Vi kan berolige lokalbefolkningen om at det aldri var fare på ferde. Dette er helt naturlig adferd når man finner så flotte ferdselsårer i fjellene deres! 


Nydelig kjøring ned mot Hugasyn-hyttene og Haukåsen fjellstue. Hemsing-berget til høyre.






Vel nede er ikke alle ferdige for dagen. Fire stykker tar bilen 200 høydemeter opp mot Haukåsen og går derfra til rennen vest for Haukeberg. En ny linje er funnet, og denne skal vi prøve om igjen på søndag!


Fra bommen til Belgjen, og fra Gilen via Hensåne og ned til Sørre Hemsing




Renna på Haukeberg og fremmedfolk på Hugasyn
Søndag morgen er det kommet mer nysnø og kuldegrader, dvs. bedre forhold. Siden noen skal rekke fly, fødselsdager o.l., er det bare 6 stykker som skal gå tur. Henrik, Gudrun, Jochen, Frank, Vilde og Bjørn. Vi følger det gode sporet fra i går oppover. Oppi lia treffer vi to som er på vei ned. Vi antar at det er lokale folk siden de har laget et så godt spor, men blir overrasket når de sier at de kommer fra Bergen og aldri har vært her før. En lokal ildsjel tipset dem på Facebook om å ligge på Hugasyn. forteller de. Vi legger to og to sammen, og ganske riktig viser det seg at «den lokale» er Christin Oldebråten. Artig!

Vi går raskt oppover og på en liten time har vi tatt 500 høydemeter. Når vi begynner å nærme oss rennen vest for Haukeberg, er det ganske isete og glatt. Vi må derfor gå vekselvis fiskebein og skrått oppover, noe som er krevende. Far blir stolt når han ser at det er Vilde (15) som henger på rett bak, mens mange av de mer garvede sliter med isen og henger etter. 


Vilde Tjomsland henger på Bjørn som et slips opp mot Haukeberg - og der nede strever de andre :-)










Skia må av mot toppen av renna på Haukeberg...




Etter at alle er kommet over den første isen og inn på en trygg plass under et lite overheng, bestemmer fire av oss at vi vil prøve å gå opp rennen. Vi prøver først med ski på, men det går sakte og det er litt utsatt. Vi tar av skiene og sparker spor over til høyre side av rennen, som er på opp mot 40 grader. Vel oppe får vi en fantastisk utsikt over Vang og dalen under.


Henrik ned renna på Haukeberg med Vangsmjøsa nedenfor...



Henrik tar av fellene og kjører ned rennen igjen. Dag Nordsveen, Gudrun, Vilde og Bjørn går opp på Haukeberg og kjører så ned på sydøst-siden. Vi har funnet kongeveien opp til Møsåkerkampen! 1300 høydemeter med variert terreng og utfordringer som man ellers må til Vestlandet eller Alpene for å oppleve…


Grovskisse av turen til Haukeberg og renna



Ned Hensfjellet...












Tusen takk for en strålende helg og velkommen tilbake…


Bjørn og Christin



PS:
- Skulle noen ha lyst til å samle en gjeng, hjelper vi gjerne til med å arrangere noe lignende

- Rutene som er tegnet inn på kartbildene er ikke 100% presise. Flere av turene blir lagt inn i 
TurApp etter hvert...



Herlig skogskjøring! Hugasyn-hyttene ses bak skogen og Vangsmjøsa nede i dalen...



Utstyrstips:




  • Brynje ull innerst
    Du trenger ikke å lure. Brynje ull er best i kvalitet/slitestyrke og holder år etter år. Vi anbefaler blant annet Brynje Arctic, Sprint Merino, Lady wool. All annen ull skal ut av huset etter dette året :-)



2 kommentarer:

  1. Superduper artikkel! Har tenkt på randonee-ski i mange år, men nå ble jeg solgt... Iallefall når jeg har hytte i akkurat dette område. MEN er helt håpløst å vite hva jeg skal ha... Har googlet litt og maaange som synes å være i samme situasjon. Tips om butikk med god erfaring i Bærum/Oslo-området gjerne med brukt utstyr? Ønsker seff lett utstyr har jeg skjønt, men er megastive priser på dette slags utstyr.

    SvarSlett
  2. Så hyggelig at du ble inspirert! Oslo Sportslager i Torggata har flinke folk som kan hjelpe deg å velge rett utstyr :-) Mvh Christin Oldebråten

    SvarSlett