mandag 2. september 2013

Toppturer ved Leirvassbu i Jotunheimen 22-25 august

Kveldssola går ned over Saksa, Geita og Store Smørstabbtind mens vi setter opp teltet ved Leira-elva, ikke langt fra Leirvassbu. Nila storkoser seg i dunposen og sovner raskt. Morgenen etter rusler Bjørn av gårde sammen med våre gode venner Sveinung Lindaas, Ellen Heiskel og Geir Spiten. 

Humøret er på topp når gjengen rusler av gårde i finværet - forbi Kyrkjeglupen og Visbreen. Bjørn og  Sveinung er ekstra fornøyde; en ny og litt «kronglete» 2000-metertopp skal tas: 
Nørdre Semelholstinden (2004m). Den eneste Bjørn manglet i området :-)


Sveinung har utskrift av kart fra gamle-versjonen av «fjell-bibelen» med seg i bukselomma. Her ser det ut til at man skal ta opp og holde høyden rett etter Kyrkjetjønnet. Dette viser seg å bli et litt «tøysete» veivalg i praksis – følget roter seg opp i skrå-ur med glatte snøpartier – et nokså vanlig scenario når man sommerstid prøver å holde høyde uten helt å vite hvordan underlaget ser ut fremover. 


Det er jo aldri moro å innse at veivalget ikke var det beste, så gjengen prøver å holde høyden. Men til slutt ble GPS’en (Garmin Montana 650) tatt opp av lomma og retningen ble korrigert nedover og rundt fjellet helt til følget får øye på snøen og Semelholsbreen. Herfra følges en morenerygg oppover inntil vi kom opp på nordøst-ryggen. Denne ryggen fulgte vi greit oppover selv om det var noe løst og litt klyving enkelte steder. Eggen var litt lenger enn forventet og noen steder var det luftige punkter som vi passerte ved å klyve forbi på vestsiden. Forventningene til toppen var ikke så store, men eggen viste seg å være fin. Selve toppen bød på fin utsikt mot toppene rundt. Alt i alt en fin tur, men sikkert lurt å gå denne toppen tidligere på sesongen når det ligger snø over løs-ura. Turen tok 6-7 timer.


Bukkeholstraversen «light» (7-8 timer)
Neste dag er det Christins tur mens Bjørn og Nila koser seg med fisking og tur til ymse små-topper i området. Nå har Jørn Hilstad og kompisen Christian Kjæstad ankommet og det bærer igjen forbi Kyrkjeglupen og Troget. Stien mot Spiterstulen følges helt til det er naturlig å dreie vest mot elva Tverrbytna. Denne krysses enkelt og så er vi i gang med klyvingen opp mot Søre Bukkeholstinden. Bukkeholstraversen er en av de morsomste i hele Jotunheimen. Her er masse klyving i fast, fint fjell. Hamrer som ikke kan klyves over omgåes enkelt på venstre eller høyre side – det er lett å se hvor folk har gått tidligere. Men: Det ER luftige partier på hele eggen, så man skal ha tunga rett i munnen. Tau og sikringer trengs ikke – men isøks er nødvendig når man skal passere bratte snøfonner. 


Det er nydelig klyving opp på Store Bukkeholstinden og etter denne venter noen av de luftigste overgangene, et par steder er det bare 40-50 cm bredt på eggen. Folket kryper, hopper og kravler seg over og puster ut med store glis etterpå. «My, my own, my precious», hvisker det mellom de store steinblokkene og vi venter når som helst å se en beinete skapning smyge seg foran oss. Dette er moro! Stemningen stiger bare utover dagen, latteren sitter løst. 


Og så er det snart over. Vi skal ned. Sveinung drar frem kartet fra «fjell-bibelen» til Morten og Julia Helgesen. Vi klyver ned ura på syd-vestryggen til Midtre Bukkeholstinden. Så følger vi snø-kanten nedover og unngår å skli der vannet risler over glattskurte sva nedover. Det går veldig greit ned langs bekken til Tverr-bytnede (vann 1540). På hjemveien får vi følge med 50-60 reinsdyr som kommer travende parallelt med vårt tråkk. Noen av oss holder «bukselomme-tempo», men andre «dusj-sugne» løper foran. Det blir deilig middag, iskald øl og en god prat med det hyggelige vertskapet på Leirvassbu - Tove og Ole Jacob Grindvold. Takk for god service og hyggelige smil!

Vil man gå hele Bukkeholstraversen er det bare å gå videre over Vestre Bukkeholstindan, Vakkerbandet, Bukkehøe og Nørdre Bukkehøe. Herfra kan man følge ryggen ut og ned forbi punkt 1638 til Søre Illåe. Alternativt kan man komme seg ned langs sørsiden av Tunga. Søre Illåe krysses da lenger oppe og man kan med fordel spare tid ved å gå opp mellom Sauhøe og punkt 1731 for så å komme ned på veien som følges tilbake til Leirvassbu. Sett gjerne en bil ved veien i forkant. Beregn 13-14 timer totalt på turen.
Glade tinderanglere

Visbretind og Langvasshøe (6-7 timer)
Visbretind er en av Jotunheimens flotte tinder og den er nokså enkel å gå. Søndag gikk Bjørn og gjengen mot toppen via Kyrjkeoksle og Langvasshøe. Før Langvasshøe passeres høyde 1929 på nedsiden på høyre side. Opp til Langvasshøe må man klyve opp en nokså bratt stein-ur. Følg vardene, så går det greit til topps på Langvasshøe – den første 2000-metertoppen på turen. Herfra ser man stien som snor seg videre opp mot Visbretinden. Det er bratt opp den siste biten til toppen, men det er verken luftig eller spesielt vanskelig. Nydelig utsyn fra toppen – dette er den høyeste i dette området og den 65. høyeste toppen i Norge.



Nila-turer :-)
Rundt Leirvassbu er det masse turmuligheter for barn! Nila var rundt på de fleste små-toppene i området - på ivrig jakt etter bamsemums på vardene. Her fra en topp på høyre side av anleggsveien:

Tinderangler Nila (5) med Kyrkja i bakgrunnen



  • Instagram: @christinden - @bjorntinden

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar